Utveksling Norge-England (x3)!

Dette har vært litt av en måned! Masse artig har skjedd i samarbeidet mellom Norge og England, hele tre utvekslingsrunder har vi hatt på under en måned!

Først hadde vi et kjempe artig besøk av Ålgård Ungdomsmenighet (20-23 feb). De kom i vår engelske vinterfeire, som desverre viste seg å resultere i færre møter med engelsk ungdom en vi hadde håpet. Men bortsett fra det så hadde vi en VELDIG fin tid sammen. De gjorde en utrolig flott innsats i to kirker som trengte litt praktisk hjelp (maling og rydding ute), samt en gruppe som hadde den utrolig “vanskelige” oppgaven av å “måtte” spille fotball som en måte å bli kjent med kirkefremmede ungdommer og barn. Hele gjengen var også med på et fler-kirkelig evangeliseringskurs som vi i nettverkskirka arrangerte, og så på kvelden en ganske så redusert FUSION gudstjeneste som avslutning (igjen p.g.a.engelsk vinterferie).

1 9 12

Så snaut halvannen uke seinere reiste hele familien Tjemsland sammen med tre utrolig flotte engelske ungdommer (fra tre andre prostiers nettverksmenigheter) sammen til Stavanger bispedømmes ungdomsting. (Våre gutter var veldig godt fornøyde med å skulke unna dette og heller overnatte hos farmor og farfar på Time.) Dette ble en veldig inspirerende tur for oss i England: det var veldig spennende å se hvordan ungdomsdemokrati kan fungere og for oss å dele litt om vår situasjon her i England. Samtidig så var kanskje det aller kjekkeste å se norske og engleske ungdommer utvikle vennskap! Vi håper veldig på at dette bare er begynnelsen på samarbeidet mellom de to bispedømmene.

image Ut på tur, aldri sur(?)

image4image3 image2

image5 Her forteller de om sine egne erfaringer som ungdom i England og deler fra hver sin ungdomsnettverksmenighet.

image6

image7 Fang-sitte-leken-selfieimage8 Rachel, Helen og Caitlin på Domsteineneimage9 Alltid dumt med avskjed!

Så bare et par dager etter UT, bar det igjen over Nordsjøen til NMS nettverkets SYMPOSIUM, denne gangen sammen med mine to gode venner Andy og Matthew som sammen jobber med oppstart av en angelikans 18-30 menighet i Carlisle by, kalt “The Way“. Igjen masse god informasjon og veldig kjekt å kunne knytte kontakter, kanskje spesielt mellom The Way og F2 studentmenighet i Oslo 🙂

Matthew, Andy og Kristian på vei til SYMPOSIUM Matthew, Andy og Kristian på vei til SYMPOSIUM

Det er veldig spennende å se hvordan Carlisle Bispedømme, dets ungdomsnettverksmenigheter, NMS og Stavanger bispedømme har begynnt å jobbe sammen. Dette føles veldig naturlig og er en flott måte å konkretisere at vi alle har en felles Frelser og en felles misjon. Jeg gleder meg VELDIG til å se hvordan dett kommer til å utvikle seg i årene som kommer, etterhvert som det blir fler og fler turer over fjorden.

MVH, Kristian

Advertisements

Instagram

Det går ofte litt kjapt i svingene når man er midt i jobbing med ungdom osv, så det er ikke alltid vi er flinke nok til å skrive om hva vi gjør, men et par tre bilder på mobilen blir det hvertfall av og til. Under dere noen Instagram bilder fra Kristian’s feed de siste ukene.

20140216-090105.jpg
Hver torsdag samles de ettåringene som er plassert i Carlisle by sammen med ettåringer fra Operation Mobilisation til bibelstudie, felleskap +++

20140216-090128.jpg
Botchergate gata er en forferdelig flaskehals midt i sentrum, her kjører vi nesten alltid støtfanger til støtfanger. Masse tid sløses bort her nesten hver dag.

20140216-090756.jpg
Lovsang på en av FUSION ungdomsgudstjenestene våre.

20140216-094118.jpg
“Lått og løye” på en av FUSION ungdomsgudstjenestene våre.

20140216-094128.jpg
Det er ikke så deilig å være norsk i England under OL, langrenn og skiskyting er stor sett totalt fraværende på BBC.

Når ting ikke går helt som planlagt [håpet?] …

StBarnabasKristian Tjemsland i Carlisle som er med og leder ungdomsnetverksmenigheten “The Network” summerte opp en side av arbeidet fra høsten 2013 i Misjonstidenes Januar 2014.  (Så dere som abonnerer på Misjonstidene har kanskje lest denne allerede)

IMG_5247En av de første tingene vi gjorde som nettverkskirke var å gankse enkelt sette ut et bord med gratis kakao utenfor St. Barnabas kirke i Raffles-bydelen. Etterhvert som tiden gikk ble vi kjent med fler og fler av ungdommene i området. Så etter ca. et halvt år med frosne tær, bestemte vi oss for å prøve og åpne en liten lavterskelkafe inne i kirka. Vi syntes det gikk veldig bra, vi hadde mellom 10 og 20 ungdommer innom hver tirdag, vi begynnte å bli kjent med dem og det virket som de stolte nok på oss til at vi kunne ha litt dypere samtaler. «Dette går rette veien!» og «Snart kan vi begynne å jobbe med å dyrke fram ei cellegruppe», tenkte vi. Men så kom høst semesteret…

CafeLogoStBPlutselig kom en hel drøss med ungdommer, noen ganger langt over 30. Bortsett fra en kjerne på 5-7 gutter, så var de fleste helt nye. Alt for fort ble det en veldig annen klubb: hærverk, knuste vinduer, sinte naboer og politi. Det utvilket seg slik at til slutt så hadde vi ledere lite og ingen positive samtaler med de nye ungdommene. Dette tvang oss til å begynnte å spørre oss selv: Hva er formålet? Hvorfor åpner vi hver tirsdag? Svaret var og har alltid vært, at klubb er fint og gøy, MEN vi er her før å dyrke frem disipler og dette skjer ikke nå.

Svaret gjorde at vi måtte ta noen ganske vanskelige valg: å (forhåpentligvis bare midlertidig) legge ned klubben og gå tilbake til begynnelsen: gratis kakao på et bord ute. Nå slipper vi å disiplinere, vi slipper å si «ikke gjem deg der», «vær så snill å ikke sykle i kirkeskipet» eller «det hadde vært fint om du ikke slo lederene så mye». Nå kan vi fokusere på den gode samtalen. På å bli bedre kjent med ungdommene. På å spørre dypere spørsmål. Hva vi gjør på lang sikt, det vet vi ikke. Så selv om vi ikke lengre kan «skryte» av høye tall og en klubb med mye «lått og løye», så vet vi at vi er tilbake akkurat der vi burde være.

footballEt av de store spørsmålene vi slet med var, hvis vi tar en pause med klubbem, hva gjør vi med de 5-7 guttene som virkelig er intereserte og som vil noe mer? «Bare» kakao ute med dem ville føles som et veldig stort skritt tilbake. Så vi kom på at vi kunne finne på noen sprell/turer sammen av og til for å holde oppe kontakten. Derfor dro vi på Carlisle Utd. kamp sammen. Vi håper å få til en bowling tur snart, osv. Alt dette i håp om å opprettholde kontakt og forhåpentligvis på sikt dyrke frem et trygt nok forhold til at de våger og er interesserte i å bli med i ei celle- eller bibelgruppe hvor vi da kan fullføre formålet: å dyrke frem disipler.

Oppdatering fra Ingrid

IngridI år jobber jeg som ettåring i NMS U Ucrew. Jobben min går ut på at jeg skal bo i Barrow-in-Furness, England, i 10 måneder og jobbe med kristent arbeid blant ungdom der. Det kristne ungdomsarbeidet i Barrow kalles thePulse. ThePulse er en del av Network Youth Church, som er et prosjekt i bispedømmet Carlisle og som fokuserer på å få kirken ut til unge i alderen 10-25. Det er et veldig spennende arbeid med både utfordringer og gleder.

Det som er litt spesielt med thePulse-teamet i år, er at alle er nye. Både ettåringene og sjefen. De fire foregående årene har thePulse vært styrt av to norske misjonærer, men de har nå reist tilbake til Norge. Det er litt utfordrende å ikke ha så mye kunnskap om hvordan ting har foregått tidligere, men det er også fint å kunne starte litt fra scratch, med noen nye ideer og visjoner.

Så langt driver vi hovedsakelig en ungdomsklubb og to cellegrupper. Ungdomsklubben er for barn/unge i alderen 10-14. Nå er det i gjennomsnitt ca. 10 barn der. Det er et sted der de kan komme å ha det gøy med div. aktiviteter, være det fysisk eller mer i det kreative hjørnet, spill, og en liten kiosk. Klubben holdes hver uke, og inneholder også en tid for en liten andakt/life lesson.
Cellegruppene er et sted for unge som er interessert i å bli bedre kjent med Jesus, det å være en kristen og hvilke planer Gud har for våre liv. Det er unge  i alderen ca. 10 til 20 år som utgjør de to cellegruppene

I tillegg finnes det en Buss i Barrow. Det er ikke en vanlig buss. Den omgjort til et sted der man kan komme ombord og få servert gratis drikke, varme seg, ha det gøy og prate med hverandre og med buss-teamet. Siden det er en buss, tas den ut dit hvor folk er og er derfor lett tilgjengelig. Vi i thePulse har så langt fått være med der bussen allerede har vært en stund. I tillegg har vi nå fått lov til å ta i bruk bussen på flere steder i området rundt Barrow. Det er et prosjekt vi har stor tro på og som forhåpentligvis blir satt ut i livet i løpet av de neste ukene.

Ellers er livet i Barrow bra. Jeg bor hos en veldig koselig vertsfamilie, i et typisk engelsk rekkehus. Det regner ikke hver dag (i dag er det faktisk solskinn og blå himmel!), jeg har møtt så mange flotte og koselige folk og teammate’n min er fantastisk! Så alt i alt – livet er bra og jeg er veldig heldig = )

ANDRE in Ulverston

1379897_10152256553453502_806478487_nHei! Jeg hetter Andre! Jeg kan snakke Norsk! But that is almost all I know.
Well, may I ask you: kan du snakke engelsk?

I am Brazilian, even though I look like Japanese. I just turned 26 and I have Bachelors in Music Education. This year I am in Ulverston as an intern through the partnership between NMS (Det Norke Misjonsselskap) and Carlisle Diocese. I am really enjoying my experience in England so far and I think it will become even better.

Well, Ulverston is a small and beautiful town, known as Market Town for all over the years. Ulverston is part of Cumbria, even though the zip code says that we are in Lancashire, one of the northern counties of England. My work mainly is with the Youth minister of the Network Youth Church of Furness Deanery (B.A.S.E.), who is also the youth worker in Ulverston Parish Church, which is the only Anglican Church in Ulverston.

IMG_20130911_094635Besides youth ministry, I help run a Youth Band that plays in the evening services, at least once a month, and I am making a choir for the Carol service.

The children/youth work that Ulverston regularly does around this area is basically with toddlers and teenagers, besides the Sunday school for children at the same time as the morning service. The toddler group is a way to help the parents, grandparents and carries to take care of the toddlers and giving the opportunity for toddlers to play with a lot of toys, puzzles, painting, drawing, singing, etc. It is offered something to eat and drink as well. The toddlers and their parents really enjoy being there.

IMG_20130925_150846The other group that I would like to tell you is the Life group which is the group that 11 to 18 years old go to. They normally split in two groups after the time that they play together with Xbox, pool, table tennis or just chatting. It is pretty nice to see that they enjoy being there and miss it when we don’t have the meetings.

1384715932450I think one of the key things to our work is the school support with assemblies, Christian unions and other kinds of things. We are encouraging the young people to pray for their school so that they could feel better of going to school. We want to see the school changing some concepts, which sometimes looks against Christianity, some life styles, both Christians and non-Christians, and I would like to see an impact in the whole community in Ulverston and Furness Deanery. We would like to develop that work on schools in a way that seems to be a cool place to go, even though they say that none of the school clubs are cool.

     Well, I think God knows what He does and I believe that He is going to make things new and better. I am so thankful for the opportunity to have this amazing experience and to be part of this history that God is writing here.            IMG_20131005_121838

From Brasil to England: Cultural diffrences

Text: André Kioshima

AndreKBrazil is such a huge country with a huge variety of people’s ancestry, culture and beliefs. I know that most pictures that people see about Brazil is beautiful beaches, the statue of Christ, the Sugar loaf, Rio de Janeiro, São Paulo, hot, sunny and other characteristics but we do have rainy and really cold weather and the city that I came from, called Curitiba, is known as European city mostly because of that. It is on South of Brazil and has around 1,7 million people and is the capital of the state of Paraná.

Through Norwegian Missionary Society (NMS) I came to work in Ulverston/England, which has been a really good experience, so far. I like when I am in places that get lots of sunny days and warm temperatures, but the weather and the temperature around here is not an issue for me at all because I am used to rain and cold.
I have heard when I was in Brazil that people are not as friendly as Brazilians, but so far I felt really warmly welcomed here. People show that they are pleased to have me here to help them to develop the youth groups. Of course, some Brazilians are really friendly but here I found a lot of people friendlier and more helpful than most Brazilians, which means that in relationships I am getting settled down pretty good.

I think Brazil and England had a lot of things in common, like the passion for Football (Soccer), and in History they had a good relation, through Portugal. But even though that Brazil and England have huge differences that could create a really bad misunderstanding. In England we can’t take photos and hold with someone else’s children, which in Brazil is not a problem at all. In a conversation, Brazilians sometimes can discuss about a subject and try to convince you that his thoughts are right, and the British people will listen the opinions but they will say that are different ways to think. In England is a little bit strange to have cheese, ham and pastry on Breakfast, what we have in Brazil. But is quite common having sausages, mushrooms and baked beans, which is weird to Brazilians. The British people are more polite to suggest things, to ask things and to say some things. The Brazilian cuisine has a little bit more spices than the English cuisine, but the British people care more about setting up the table for meal. And I could tell more differences about those things.

The traditional church in England is the Anglican Church, which is called Church of England because is the only church that has connections with the government, which the Queen of England is “like the Pope”. The churches have different ways to develop their own paths, being more charismatic or more traditional. The Ulverston Parish Church is a little bit different than my background church because the services and the Morning Prayer are more formal here than my church in Brazil. Other different thing is on the institution of the Holy Communion is used real wine in England, but in Brazil they started to use grape juice instead to avoid alcoholic issues with those whom were alcoholic addicted. The churches buildings in England are mostly old and historical buildings that have passed through a lot of things, which in Brazil is not every church building that is full of history.

I will probably find more differences in my time here, but so far that are the differences that have called my attention. Of course, since I am Brazilian they ask me a lot about football and they are “afraid” to play against me because they think every Brazilian is good football player, which I don’t think so. It has been really good to learn some new ways to speak English, since is quite different to the American English that I am used to. I am really pleased with everything that I had experienced until now and looking forward for what comes soon.